Drømmer om å bli Everest-guide

25 år gamle Tsering Yangji Sherpa jobber for et skyhøyt mål. Hun vil bevise at jenter også kan leve av å jobbe som guide på Everest.

Tekst og foto Birte Hegerlund Runde

Publisert: søndag 30. oktober 2022.

Tsering fnyser av påstanden om at jenter ikke passer til å være jobbe som fjellguide over 8000 meter i Himalaya.

Tsering Yangji ble født i en fjellandsby som ligger på 2300 meters høyde.

Som en moderne kvinne, og feminist i et tradisjonelt sherpa-miljø hvor menn blir ansett for å være best egnet som topptur-guide, vil Tsering Yangji Sherpa forandre verden. 

– Jeg ville fortsette til advanced level, sier Tsering Yangji.

Fjellføring

• Turisme er den største inntektskilden i Nepal.

• Hvert år blir over 40.000 eventyrlystne turister fulgt opp til Mount Everest Base Camp.

• De fleste fjellguider på Everest er menn.

• Sherpa For Change er en nyetablert organisasjon som vil revolusjonere sherpa-miljøet med kvinnelige ekspedisjonsførere og motivere andre jenter til å ha troen på sine egne evner.

– I felten spiller det ingen rolle om du er mann eller kvinne. Du skal gjøre den samme jobben, om du har magekramper eller er sliten. Det som betyr noe, er at du er godt trent for jobben, sier Tsering Yangji.

Hun har holdt ut tung bør på ryggen opp mange tusen høydemetre uten å klage – selv med magesmerter, under opptreningen til å bli trekkingguide.

For å bli internasjonalt sertifisert fjellguide er treningsopplegget enda mer omfattende – og dyrt. Hun må gjennom mange kostbare kurs, treninger og sertifiseringer. Det er en stor investering. 

Akkurat nå er utdanningen satt på vent, av økonomiske hensyn.

Minimum treningstimer på kursene er 94 timer. Treningen inkluderer både teori og praksis, hvor minst 84 av dagene må være praksis med en trener. Hun må mestre ulike terreng, snø, is og fjell. Skikjøring i både merket område og off-piste.

Hun må lære å klatre i fjell og redde andre.

Når alle kursene er gjennomført, kan du kalle seg en IFMGA-guide – International Federation of Mountain Guides Associations. Den utdannelsen er det veldig få som har. 

Tsering Yangji erfarer at jenter må jobbe hardere enn gutter for å bli anerkjent i jobben som fjellguide.

Mange mener at det er umulig for jenter å bli Everest-guide.

«Fordi jeg har den månedlige blødningen, et argument som brukes mot at jeg kan klare påkjenningen.»Tsering Yangji Sherpa

ET FORBILDE

Dawa Yangzum Sherpa er kjent som den første, kvinnelige IFMGA-guiden fra Nepal og som den den første nepalske kvinnen som klatret K2. Hun har besteget fem 8000-metere.

25-åringen er kontorsjef på 8K Expeditions i Kathmandu, som arrangerer både mindre og større fjellturer i Himalaya. Selv har hun vært trekking-guide i fem år og leder grupper på turer i fjellene.

Bak kontorpulten henger et stort foto av Mount Everest.

Det er en helt annen arbeidsplass.

Du skal klare deg på mindre oksygen og du skal bære tungt.

Tsering Yangji bruker yoga og styrketrening for å klare kroppens store påkjenninger.

Målet er å inspirere flere kvinner til å bli fjellguide til de høyeste toppene, der kollegene fører betalende eventyrere fra hele verden. 

Bærer oksygenflasker og vanntønner, og passer på at alle kommer trygt både opp og ned.

Om du jobber deg opp til å bli fjellguide og har godt betalende turister, betaler det seg med all kursingen som er gjennomgått. Det er topplederjobben fremfor noen hun drømmer om.

I Nepal er fjellguiding en prestisjefylt jobb i et land som lever hovedsakelig av turisme.

Hvert år blir over 40.000 eventyrlystne turister fulgt opp til Mount Everest Base Camp. Turismen har begynt å ta seg opp igjen etter noen begredelige pandemi-år.

Jordskjelvet i 2015 gjorde heller ikke næringen noe bedre.

Men nå vil folk reise igjen.

Toppene blinker hvitt i det fjerne, og de gule base camp-teltene blir igjen fylt opp av godt betalende turister som vil krysse av for å ha besteget den ene toppen etter den andre.

I Himalaya ligger 14 av fjellene på over 8000 meters høyde. 

Ingen turister kommer opp dit uten klatretillatelser og en sherpa-guide foran seg og ved sin side.

– Guiding er både den vakreste og den farligste jobben. Du må vite hva du gjør, og du må kjenne til forholdene. Jobben som guide krever gode lederegenskaper. Du må vite alt. Alt avhenger av deg. Du må kunne førstehjelp og ta deg av de som blir syke, sier Tsering Yangji.

Som liten skoleelev ble hun mobbet. Hun har liten selvtillit, og er både sjenert og redd. Biblioteket og bøkene er det trygge stedet hun søker seg til.

Hun leser og lærer.

Tar en bachelor i turisme. Studerer engelsk.

Ved å guide kan hun bruke både evnen til å hjelpe andre og samtidig få dyrke lidenskapen hun har for fjellene.

Lykken og frihetsfølelsen.

– Broren min oppmuntret meg til dette. Både han og faren min var klatrere. Jeg har alltid hatt eventyrlyst. Familien min er veldig støttende, sier hun.

Fjellklatrer Vibeke Andrea Sefland er godt kjent i fjellene i Nepal.

Hun har møtt noen uprofesjonelle guider på toppene, som ikke burde vært der.

– Jeg har møtt tre kvinnelige guider på Mount Everest, men det er altfor få. De var helt supre og like sterke som de mannlige guidene. De var også respektert av de mannlige fjellførerne. Her oppe har de veldig respekt for hverandre. Jeg har aldri møtt noen som har vært negativ til de kvinnelige guidene. Men det er klart, når man er i minoritet, så må man jobbe litt ekstra, sier Sefland.

STØTTER: – Med utdanningen som de må gjennomgå, blir det sikrere å klatre, sier Vibeke Sefland. Bildet er fra et tidligere intervju med fjellklatreren som har tilbrakt mye tid i Himalaya. Foto: Line Hårklau

Selv begynte Vibeke å klatre i 2011 i Nepal. Siden har hun vært på sju høyfjellsekspedisjoner.

Hun ser at industrien har endret seg enormt i løpet av disse 5-6 årene. 

Flere ønsker å være eventyrere og utfordre seg selv til å klare de høye toppene, selv om de har lite klatreerfaring i bunn.

– Sesongen 2017/18 begynte det nesten å eksplodere. Det ble mote for de som har penger og tid. Også blant de som bare ville tikke av fjell, og de som vil heve sin egen status. Mange av dem er ikke fjellfolk og har heller ikke potensial til å bli det. Disse burde ikke kommet, siden de ikke har kunnskap om hvordan overleve i fjellene.

– Jeg synes det burde vært en bedre utsiling av hvem som får lov til å være med på slike ekspedisjoner. Men i forholdsvis fattige land som trenger penger, tar de med alle som betaler. Om de hadde satt krav til at du må klatre 5000 meter og deretter 6000 meter før du får lov til å klatre de høyeste fjellene, da hadde de også tjent mer penger, sier Sefland.

Når det er flere uproffe guider, har Sefland også merket at det har forekommet mer stjeling av oksygenflasker.

– Det skaper farlige situasjoner i høyden, hvor klatrerne har med seg et visst antall oksygenflasker, sier hun.

I 2019 tok Tsering Yngji grunntreningen for fjellføring.

Der var det 42 deltagere. To av dem var kvinner.

– Du må være både mentalt og sosialt sterk, og du må kunne sosialisere deg med bare menn. I tillegg må du være fysisk sterk. Det er veldig utfordrende for kvinner.

– Er du ikke redd for de farlige forholdene?

– Nei, jeg er en fryktløs kvinne. Og jeg tar gode beslutninger.

Egentlig ville hun bli sosialarbeider. Men som guide er det på et vis det samme du gjør. Kombinert med å lede organisasjonen som skal gi flere jenter samme muligheter til å tjene egne penger, slår hun to fluer i ett smekk.

– Jeg er buddhist, så jeg ønsker å hjelpe andre. Det gir god karma. For hver person jeg hjelper opp til toppen, blir karma bedre, sier hun og ler.

Vibeke Sefland støtter valget.

– Det er veldig kult at hun vil dette. Det gjør noe med stemningen på toppen når det kommer flere kvinner, sier Sefland.